1 I det første året Dareios, sønn av Xerxes, var konge – han var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket –
2 i hans første regjeringsår gransket jeg, Daniel, i bøkene og la merke til hvor lenge Jerusalem etter Herrens ord til profeten Jeremia skulle ligge i ruiner; det var sytti år.
3 Jeg vendte meg til Herren Gud for å søke ham i ydmyk bønn. Jeg fastet, kledde meg i botsdrakt og strødde aske på hodet.
4 Jeg bad til Herren min Gud, bekjente vår synd og sa: «Å Herre, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud!
5 Vi har syndet og handlet ille, vært ugudelige og trassige; vi har veket av fra dine bud og lover.
6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre, og til alt folket i landet.
7 Din er retten, Herre, og vår er skammen; slik er det i dag med Judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær, og de som er langt borte, i alle de land du drev dem bort til fordi de hadde vært troløse mot deg.