2 Alle kongens embetsmenn som holdt til i slottsporten, falt på kne og bøyde seg til jorden for Haman; for det hadde kongen gitt påbud om. Men Mordekai falt ikke på kne og bøyde seg ikke til jorden for ham.
3 Kongens embetsmenn som holdt til i slottsporten, spurte da Mordekai: «Hvorfor gjør du imot kongens befaling?»
4 Dag etter dag spurte de ham om dette, men han hørte ikke på dem. Da meldte de det til Haman for å se om den grunnen han gav, ble godtatt. Han hadde nemlig fortalt dem at han var jøde.
5 Da Haman så at Mordekai ikke falt på kne eller bøyde seg til jorden for ham, ble han brennende harm.
6 Men han syntes det var for lite å legge hånd bare på Mordekai. Han hadde fått vite hvilket folk Mordekai hørte til, og nå ville han prøve å utrydde alle jødene i kong Xerxes’ rike, både Mordekai og hans folk.
7 I den første måneden, den som kalles nisan, i det tolvte året kong Xerxes regjerte, ble det, mens Haman så på, kastet «pur», det vil si lodd, om hver enkelt dag og hver enkelt måned helt til den tolvte, det er måneden adar.
8 Da sa Haman til Xerxes: «Her er et folk som bor spredt og for seg selv blant folkeslagene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er annerledes enn lovene hos alle andre folk, og kongens lover følger de ikke. Det høver ikke for kongen å la dem gjøre som de vil.