1 Samme dagen gav kong Xerxes dronning Ester det huset som jødefienden Haman hadde hatt. Og Mordekai fikk komme fram for kongen; for Ester hadde fortalt hva han hadde vært for henne.
2 Kongen tok av seg seglringen som han hadde tatt tilbake fra Haman, og gav den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3 Siden talte Ester enda en gang med kongen. Hun kastet seg gråtende ned for hans føtter og bønnfalt ham om å avverge den onde planen som Haman av Agag-ætten hadde lagt mot jødene.
4 Kongen rakte gullsepteret ut mot Ester. Da reiste hun seg, trådte fram for kongen
5 og sa: «Hvis kongen så synes, og hvis kongen har godvilje for meg og finner det rett, og så sant kongen holder av meg, så send brev og kall tilbake det skrivet som Haman, sønn av Hammedata, av Agag-ætten satte opp, da han hadde lagt plan om å utrydde jødene i alle kongens provinser.
6 For hvordan skulle jeg tåle å se på den ulykken som ellers vil ramme mitt folk? Hvordan skulle jeg tåle å se at min ætt går under?»
7 Da sa kong Xerxes til dronning Ester og jøden Mordekai: «Dere vet at jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han selv er blitt hengt i galgen fordi han stod jødene etter livet.
8 Nå skal dere i kongens navn sette opp et skriv om jødene, slik som dere finner det best, og forsegle det med kongens seglring. For et skriv som er utstedt i kongens navn og forseglet med hans seglring, kan ikke kalles tilbake.»
9 Straks ble kongens skrivere kalt sammen. Det var den tjuetredje dagen i den tredje måneden, den måneden som kalles sivan. De skrev slik som Mordekai bød, til jødene og til satrapene, stattholderne og styresmennene i provinsene, fra India til Nubia, 127 provinser i alt. Brevet ble sendt til hver provins i den skrift de brukte der, og til hvert folk på det språk de talte. Også jødene fikk dette brevet i sin egen skrift og på sitt eget språk.
10 Mordekai skrev i kong Xerxes’ navn og forseglet brevet med kongens seglring. Så sendte han det av sted med ilbud som red på travere fra kongens egne staller.
11 I brevet stod det at kongen gav jødene i hver by lov til å slå seg sammen og verge sitt liv. De kunne ødelegge, drepe og utrydde hver væpnet flokk som gikk til angrep på dem. De kunne også drepe deres småbarn og kvinner og plyndre deres eiendommer. Dette skulle gjelde i alle folk og provinser.
12 Alt skulle skje på en og samme dag i alle kong Xerxes’ provinser, den trettende dagen i den tolvte måneden, den måneden som kalles adar.
13 Avskrift av brevet skulle sendes til hver provins og forordningen kunngjøres for alle folk, så jødene kunne være forberedt når dagen kom, og ta hevn over sine fiender.
14 Så snart forordningen var utstedt i borgen Susa, red ilbudene av sted på kongens travere i stor hast, slik kongen hadde påbudt.
15 Mordekai gikk ut fra kongen i en kongelig drakt av fiolett purpur og hvitt lin. Han bar et stort diadem av gull og en kappe av lin og rødt purpur. Og i byen Susa rådde jubel og glede.
16 Hos jødene var det lys og glede, fryd og herlighet.
17 I hver provins og hver eneste by, ja, overalt der kongens forordning nådde fram, ble det glede og fryd hos jødene. De holdt gjestebud og fest, og det var mange av de andre folkene i landet som sluttet seg til dem; for det hadde kommet over dem en redsel for jødene.