1 Den natten fikk ikke kongen sove. Han bad dem derfor hente krøniken som de minneverdige hendinger var opptegnet i. Og boken ble lest opp for kongen.
2 Der fant de skrevet at Mordekai hadde meldt fra om Bigtana og Teresj, to av hoffmennene som var dørvoktere hos kongen, og som hadde lett etter en anledning til å drepe kong Xerxes.
3 Da spurte kongen: «Hvilken ære og heder har Mordekai fått for dette?» Tjenerne som var hos ham, svarte: «Han har ikke fått noen ting.»
4 Så sa kongen: «Hvem er det som står ute i gården?» Nettopp da var Haman kommet inn i den ytre slottsgården for å be kongen om at Mordekai måtte bli hengt i den galgen han hadde fått reist for ham.
5 Kongens tjenere svarte: «Det er Haman som står ute i gården.» «La ham komme inn,» sa kongen.
6 Da Haman kom inn, sa kongen til ham: «Hva skal en gjøre med en mann som kongen gjerne vil hedre?» Haman tenkte med seg selv: «Hvem skulle kongen heller vise ære enn meg?»
7 Han sa til kongen: «Er det en mann som kongen vil hedre,
8 så la dem hente en kongelig drakt som kongen selv har båret, og en hest som kongen selv har ridd på, og som har kongelig hodepryd.
9 Gi både drakten og hesten til en av kongens fremste adelsmenn. Han skal ta drakten på den mannen som kongen gjerne vil hedre. Så skal han la ham ri på hesten over bytorget og rope ut foran ham: Slik gjør en med en mann som kongen vil hedre!»
10 Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta drakten og hesten, som du har sagt, og gjør dette med jøden Mordekai, som sitter i slottsporten. Glem ikke noe av det du har sagt!»
11 Så hentet Haman drakten og hesten. Han tok drakten på Mordekai og lot ham ri over bytorget, mens han ropte ut foran ham: «Slik gjør en med en mann som kongen vil hedre.»
12 Mordekai vendte tilbake til slottsporten, men Haman skyndte seg hjem, sorgfull og med tildekket hode.
13 Han fortalte sin kone Seresj og alle sine venner om alt som hadde hendt ham. Da sa hans rådgivere og hans kone Seresj til ham: «Dersom han er jøde, denne Mordekai som du har begynt å stå tilbake for, kan du ikke komme noen vei med ham. Du kommer til å ligge helt under for ham.»
14 Mens de stod og snakket med ham, kom kongens hoffmenn. De skyndte seg og hentet ham til det gjestebudet som Ester hadde stelt i stand.