6 Men han syntes det var for lite å legge hånd bare på Mordekai. Han hadde fått vite hvilket folk Mordekai hørte til, og nå ville han prøve å utrydde alle jødene i kong Xerxes’ rike, både Mordekai og hans folk.
7 I den første måneden, den som kalles nisan, i det tolvte året kong Xerxes regjerte, ble det, mens Haman så på, kastet «pur», det vil si lodd, om hver enkelt dag og hver enkelt måned helt til den tolvte, det er måneden adar.
8 Da sa Haman til Xerxes: «Her er et folk som bor spredt og for seg selv blant folkeslagene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er annerledes enn lovene hos alle andre folk, og kongens lover følger de ikke. Det høver ikke for kongen å la dem gjøre som de vil.
9 Hvis kongen så synes, så la det kunngjøres i brev at de skal utryddes. Da skal jeg kunne veie opp ti tusen talenter sølv til embetsmennene, så de kan legge det i kongens skattkammer.»
10 Kongen tok seglringen av hånden, gav den til Haman, sønn av Hammedata, av Agag-ætten, som var en fiende av jødene,
11 og sa til ham: «Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du vil.»
12 Den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt sammen. Og det ble satt opp et skriv på Hamans befaling, til kongens satraper, til stattholderne i hver enkelt provins og til høvdingene for hvert enkelt folk. Skrivet skulle sendes til hver provins i den skriften de brukte der, og til hvert folk på det språk de talte. Skrivet ble utstedt i kong Xerxes’ navn og forseglet med kongens seglring.