5 og sa: «Hvis kongen så synes, og hvis kongen har godvilje for meg og finner det rett, og så sant kongen holder av meg, så send brev og kall tilbake det skrivet som Haman, sønn av Hammedata, av Agag-ætten satte opp, da han hadde lagt plan om å utrydde jødene i alle kongens provinser.
6 For hvordan skulle jeg tåle å se på den ulykken som ellers vil ramme mitt folk? Hvordan skulle jeg tåle å se at min ætt går under?»
7 Da sa kong Xerxes til dronning Ester og jøden Mordekai: «Dere vet at jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han selv er blitt hengt i galgen fordi han stod jødene etter livet.
8 Nå skal dere i kongens navn sette opp et skriv om jødene, slik som dere finner det best, og forsegle det med kongens seglring. For et skriv som er utstedt i kongens navn og forseglet med hans seglring, kan ikke kalles tilbake.»
9 Straks ble kongens skrivere kalt sammen. Det var den tjuetredje dagen i den tredje måneden, den måneden som kalles sivan. De skrev slik som Mordekai bød, til jødene og til satrapene, stattholderne og styresmennene i provinsene, fra India til Nubia, 127 provinser i alt. Brevet ble sendt til hver provins i den skrift de brukte der, og til hvert folk på det språk de talte. Også jødene fikk dette brevet i sin egen skrift og på sitt eget språk.
10 Mordekai skrev i kong Xerxes’ navn og forseglet brevet med kongens seglring. Så sendte han det av sted med ilbud som red på travere fra kongens egne staller.
11 I brevet stod det at kongen gav jødene i hver by lov til å slå seg sammen og verge sitt liv. De kunne ødelegge, drepe og utrydde hver væpnet flokk som gikk til angrep på dem. De kunne også drepe deres småbarn og kvinner og plyndre deres eiendommer. Dette skulle gjelde i alle folk og provinser.