10 Alt det mine øyne begjærte,lot jeg dem få;jeg nektet meg ingen glede.Hjertet gledet seg ¬over alt mitt strev,og det var lønnen ¬for all min møye.
11 Jeg gav meg til å tenke overalt det jeg hadde gjort ¬med mine hender,det jeg hadde strevd ¬og slitt med.Se, alt var tomhet ¬og jag etter vind.Det er ingen ting å vinne ¬under solen.
12 Jeg gav meg til å tenke overvisdom, uforstand og dårskap.Hva skal vel kongens ¬ettermann gjøre?Det som andre har gjort ¬for lenge siden.
13 Jeg så at visdom ¬er bedre enn dårskap,likesom lyset ¬er bedre enn mørket.
14 Den vise har øyne i hodet,mens dåren går omkring ¬i mørke.Men jeg skjønte ogsåat samme lagnad ¬møter dem begge.
15 Da sa jeg i mitt stille sinn:Slik det går dåren, ¬skal det gå meg.Hva skal all min visdom ¬tjene til?Jeg svarte i mitt stille sinn:Også dette er tomhet.
16 For minnet om den viselever ikke lenger ¬enn minnet om dåren.I dager som kommer,er alt for lenge siden glemt.Ja, den vise må dø, ¬han likesom dåren.