1 Ja, alt dette la jeg meg ¬på sinnefor å prøve om de rettferdige ¬og viseog det de gjør, er i Guds hånd. Ingen mennesker kan vite noeom alt det som ligger ¬foran dem,om det er kjærlighet eller hat.
2 En og samme lagnad møter alle,både rettferdige og onde,den gode og rene og den ¬som er uren,den som ofrer, ¬og den som ikke ofrer.Det går likt med den gode ¬og synderen,likt med den som sverger,og den som er redd for å sverge.
3 Det er det vonde med alt ¬som skjer under solen,at alle får samme lagnad.Så lenge menneskene lever,er deres hjerte fulltav ondskap og uforstand.Og siden må de gå til de døde.
4 Det er håp for den ¬som hører tilblant alle de levende.Det er bedre å være ¬en levende hundenn en død løve.
5 De levende vet at de skal dø,men de døde vet slett ingen ting.De får ikke lenger noen lønn,for minnet om dem er glemt.
6 Deres kjærlighet, ¬hat og misunnelseer det slutt med for lenge siden.Aldri i evighet skal de få deli alt det som skjer under solen.
7 Så gå og spis ditt brød ¬med glede,og drikk din vin med godt mot!Gud har jo for lenge sidensamtykket i det du gjør.
8 La alltid dine klær være hvite,og la det aldri mangle olje ¬på ditt hode!
9 Nyt livet med den kvinnen ¬du elsker,alle dager i ditt tomme livsom Gud har gitt deg ¬under solen.For dette er din lodd i livet,midt i alt det strev og slitsom du har under solen.
10 Alt du kan gjøre med din hånd,skal du gjøre etter beste evne.For i dødsriket, som du går til,er det verken arbeid eller plan,verken kunnskap eller visdom.
11 Videre så jeg under solen:Det er ikke de raske ¬som vinner løpet,og ikke de tapre ¬som seirer i krig;de vise får heller ikke brød,de forstandige blir ikke rike,og de som kan noe, ¬finner ikke velvilje.Tiden og lagnaden ¬møter dem alle.
12 For mennesket kjenner ikke ¬sin tid.Lik fisk som er fanget ¬i det onde garn,lik fugl som har gått i snaren,slik blir menneskene fanget ¬i en ond tid,når ulykken brått kommer ¬over dem.
13 Jeg har også sett ¬hvordan det gårmed visdommen her ¬under solen,enda den syntes meg så stor:
14 Det var en liten by,og i den var det noen få menn.Da kom det en mektig konge ¬mot den.Han kringsatte byenog bygde store bolverk ¬mot den.
15 Det fantes der i byenen mann som var fattig, ¬men vis.Han kunne ha berget byen ¬med sin visdom,men ikke et menneske tenktepå denne fattige mannen.
16 Da sa jeg: ¬Visdom er bedre enn styrke;men den fattiges visdom ¬blir foraktet,og ingen hører på det han sier.
17 Vismenns ord som høres i ro,er bedre enn høvdingens rop ¬blant dårer.
18 Visdom er bedre ¬enn krigsvåpen,men én synder ¬kan ødelegge mye godt.