12 Jeg gav meg til å tenke overvisdom, uforstand og dårskap.Hva skal vel kongens ¬ettermann gjøre?Det som andre har gjort ¬for lenge siden.
13 Jeg så at visdom ¬er bedre enn dårskap,likesom lyset ¬er bedre enn mørket.
14 Den vise har øyne i hodet,mens dåren går omkring ¬i mørke.Men jeg skjønte ogsåat samme lagnad ¬møter dem begge.
15 Da sa jeg i mitt stille sinn:Slik det går dåren, ¬skal det gå meg.Hva skal all min visdom ¬tjene til?Jeg svarte i mitt stille sinn:Også dette er tomhet.
16 For minnet om den viselever ikke lenger ¬enn minnet om dåren.I dager som kommer,er alt for lenge siden glemt.Ja, den vise må dø, ¬han likesom dåren.
17 Da ble jeg lei av livet,for jeg mislikte det ¬som skjer under solen.Alt er tomhet og jag etter vind.
18 Jeg ble lei av alt mitt strev,alt slitet jeg har hatt ¬under solen.Jeg må jo overlate alttil den som kommer etter meg.