1 Når Efraim talte, ¬ble alle redde,han raget høyt i Israel.Men han dyrket Ba’al;slik førte han skyld over seg ¬og døde.
2 Og nå fortsetter de med ¬å synde.De lager støpte bilder ¬av sitt sølvog avguder etter sitt eget hode– alt sammen er gjort ¬av håndverkere.Folk sier om dem:«De som ofrer mennesker, ¬kysser kalver.»
3 Derfor skal de bli ¬som en morgensky,lik dugg som tidlig blir borte,lik agner som blåser bort ¬fra treskevollen,lik røk som stiger opp ¬gjennom ljoren.
4 Jeg er Herren din Gud,helt fra du var i Egypt.Du kjenner ingen annen Gud ¬enn meg,foruten meg ¬er det ingen frelser.
5 Jeg tok meg av deg i ørkenen,i det hete og tørre landet.
6 Beitet var godt, ¬og de åt seg mette.Da de var mette, ¬ble de store og stolte,derfor glemte de meg.
7 Jeg vil være mot dem ¬som en løve,lik leoparden ¬som lurer ved veien.