1 Gled deg ikke, Israel!Du skal ikke jublesom de andre folk!I utroskap har du forlatt ¬din Gud,du ville gjerne ha horelønnpå alle steder ¬hvor de tresker korn.
2 Nå skal ikke treskevolleneller vinpressen gi dem noe,og mosten skal svikte dem.
3 De skal ikke få bo ¬i Herrens land.Efraim skal tilbake til Egypt,i Assyria skal de spise uren mat.
4 De skal ikke ofre vin til Herren,deres slaktoffer ¬skal ikke tekkes ham.Det skal være som sørgebrød ¬for dem,alle som spiser det, blir urene.For de har sitt brød for seg selv,de kommer ikke til Herrens hus ¬med det.
5 Hva vil dere gjøre ¬på høytidsdagen,på Herrens festdag?
6 Se, drar de bort ¬fra ødeleggelsen,skal egypterne samle demog folket i Memfis ¬gravlegge dem.Nesler skal skjule deres skatter ¬av sølv,tornekratt skal vokse ¬i deres telt.
7 Kommet er regnskapets dager,kommet er gjengjeldelsens tid,det skal Israel få merke.«Profeten er en dåre,vanvittig er åndens mann!»Ja, fordi din misgjerning ¬er så storog ditt fiendskap så sterkt!
8 Profeten er Efraims vokter ¬for min Gud,men snarer er det ¬på alle hans veier;det er fiendskap ¬i hans Guds hus.
9 De har sunket dypt i forderv,som i Gibeas dager.Han skal komme ¬deres misgjerning i huog kreve dem til regnskap ¬for deres synder.
10 Som druer i ørkenenfant jeg Israel;som tidligfrukt ¬på det unge fikentrevalgte jeg ut deres fedre.Men da de kom til Ba’al-Peor,viet de seg ¬til den avskyelige gudenog ble ufyselige som sin elsker.
11 Lik en fugl ¬flyr Efraims herlighet bort.Ingen føder, ingen er svanger,og ingen blir med barn.
12 Selv om de fostrer barn,skal jeg gjøre dem barnløse.Ja, ve dem,når jeg går bort fra dem!
13 Jeg så Efraim plantet i en eng,like trygg som Tyrus.Men nå må de føre sine barn uttil ham som skal drepe dem.
14 Gi dem, Herre! ¬Men hva skal du gi dem?Gi dem morsliv ¬som føder for tidlig,og bryst som ikke gir melk.
15 All deres ondskap er samlet ¬i Gilgal,der fikk jeg motvilje mot dem.Fordi de har gjort så mye ondt,vil jeg drive dem ut av mitt hus.Jeg kan ikke elske dem lenger,alle deres førere er opprørere.
16 Efraim er slått, ¬deres rot er blitt tørr,de skal ikke lenger bære frukt.Og selv om kvinnene føder,lar jeg deres kjære barn dø.
17 Min Gud skal forkaste dem,fordi de ikke har hørt på ham.De skal flakke omkring ¬blant folkene.