1 Hør dette, dere prester,og lytt, du Israels ætt!Kongehus, vend øret til!For dere har ansvar for retten,men dere er blitt en snare ¬for Mispa,et utspent nett på Tabor
2 og en dyp fallgrav i Sjittim.Men jeg vil tukte dem alle.
3 Jeg kjenner Efraim,og Israel er ikke skjult for meg.For nå har du drevet utukt, ¬Efraim,Israel er blitt uren.
4 Deres gjerninger hindrer demi å vende om til sin Gud.For de har utuktens ånd ¬i sitt hjerteog kjenner ikke Herren.
5 Israels stolthet vitner ¬mot ham selv.Israel og Efraim ¬skal snuble i sin synd,ja, også Juda skal snuble ¬med dem.
6 Da skal de komme ¬med sitt småfe og storfe,de skal søke Herren, ¬men ikke finne ham;han har vendt seg bort fra dem.
7 De har vært troløse mot Herren,for de har fått uekte barn.Nå skal nymånen fortærebåde dem og deres jord.
8 La hornet gjalle i Gibea,blås i trompet i Rama,løft hærrop, Bet-Aven!De er etter deg, Benjamin!
9 Efraim skal bli en ørkenden dagen straffen kommer.Blant Israels stammer ¬har jeg kunngjortdet som sikkert skal hende.
10 Judas høvdinger er blittlik folk som flytter ¬grensesteiner.Over dem vil jeg utøsemin harme likesom vann.
11 Efraim er undertrykt,retten er tråkket under fot;for folket begynte å følgedet som ingenting er.
12 Jeg er som verkesår for Efraim,som råttenskap for Juda-ætten.
13 Da Efraim så sin sykdomog Juda merket sitt sår,gikk Efraim til Assurog sendte bud til storkongen.Men han kan ikke ¬gjøre dere friskeog ikke lege sårene deres.
14 Sannelig, jeg er som en løve ¬mot Efraim,som en ungløve ¬mot Juda-ætten.Ja, jeg river i stykker ¬og går min vei,jeg sleper bort, og ingen berger.
15 Jeg går min veiog vender tilbake til mitt stedinntil de erkjenner sin skyldog søker mitt åsyn.I sin nød skal de lete etter meg.