10 Israelittenes stolthetvitner mot dem selv,men de vender ikke om ¬til Herren sin Gud,og tross alt som er skjedd,søker de ham ikke.
11 Efraim er blitt som en due,troskyldig, uten forstand.De kaller på Egypt, ¬de farer til Assyria.
12 Så snart de drar av sted,spenner jeg nettet mitt ut ¬over dem.Jeg drar dem ned ¬som himmelens fugler;jeg vil tukte dem, ¬slik folket alt har hørt.
13 Ve dem, at de rømte fra meg!Død over dem, ¬fordi de brøt med meg!Jeg vil løse dem ut,men de talte løgn mot meg.
14 De roper ikke til meg av hjertet,men ligger og jamrer på sitt leie.De risper seg opp ¬for å få korn og vin,men de vender seg bort fra meg.
15 Det var jeg som lærte dem oppog gav deres armer styrke,men de tenkte ut ondt mot meg.
16 De vender seg til det ¬som ikke gagner,de er blitt lik en bue ¬som ikke duger.Deres høvdinger skal falle ¬for sverdfordi de forbannet ¬med sin tunge.For dette blir de spottet i Egypt.