1 Blås i horn på Sion,løft hærrop ¬på mitt hellige fjell,så alle i landet skjelver ¬av redsel!For Herrens dag er nær, ¬den kommer,
2 en dag med mulm og mørke,en dag med skyer og skodde.Det kommer et stort ¬og mektig folkog brer seg som morgenrøden ¬på fjellet.Det har aldri hatt sin likeog skal heller ikke få detfra slekt til slekt i alle år.
3 Foran det fortærer ild,og bakom slikker flammen.Foran er landet ¬som hagen i Eden,og bakom ligger en livløs ørken;ingen berger seg unna.
4 Som hester er folket å se til,som hingster farer de fram.
5 De sprenger fram ¬over åsryggenelikesom larmende vogner,lik ild som knitrer i halmen,lik en veldig hær, ¬beredt til strid.
6 Folkeslag skjelver for dem,hvert ansikt er blussende rødt.
7 Som krigere styrter de fram,som stridsmenn ¬stormer de murer.Hver går strake veien framog bøyer ikke av fra stien.
8 De trenger ikke hverandre bort,hver mann holder sin plass.De styrter fram ¬mellom kastespydog lar seg ikke stanse.
9 De farer inn i byen,de stormer opp på muren,de trenger inn i husene.Gjennom vinduet går de ¬som tyver.
10 Jorden skjelver foran dem,og himmelen rister.Sol og måne formørkes,og stjernene mister sin glans.
11 Herren løfter sin røstforan den fylking han fører;for veldig er hans hærog tallrike de ¬som lyder hans ord.Ja, stor og skremmende ¬er Herrens dag,hvem kan holde den ut?
12 Men selv nå, ¬lyder ordet fra Herren,vend om til meg ¬av et helt hjerte,med faste og gråt og klage!
13 Riv ikke klærne sund,men la angeren rive i hjertet!Vend om til Herren deres Gud!For han er nådig ¬og barmhjertig,langmodig og rik på miskunn;han kan endre sin planså han ikke lar ulykken komme.
14 Kanskje snur han om ¬og endrer sin planog lar velsignelse bli tilbake– grødeoffer og drikkoffer ¬for Herren deres Gud.
15 Blås i horn på Sion,lys ut en fasteog kunngjør høytidssamling!
16 Kall folket sammen ¬og innvi forsamlingen,la de gamle komme,ta småbarn og spedbarn med.La brudgommen gå ut ¬av sitt romog bruden ut av sitt kammer!
17 Mellom forhallen og alteretskal prestene, Herrens tjenere, ¬gråteog si: «Herre, spar ditt folk!Gjør ikke din eiendom til spott,la ikke fremmede herske ¬over dem!Hvorfor skal de si blant folkene:Hvor er deres Gud?»
18 Da ble Herren fyltav brennende iver for sitt landog viste medynk med sitt folk.
19 Og Herren svarte sitt folk:Jeg sender dere korn og vin ¬og olje,så dere kan bli mette.Aldri mer skal jeg gjøre deretil spott blant folkene.
20 Fienden fra nordvil jeg drive langt bort fra dereog jage ham til et tørt ¬og øde land,fortroppen til havet i øst,baktroppen til havet i vest.Stank og vond lukt ¬skal stige opp fra ham,for han satte seg fore ¬å gjøre storverk.
21 Frykt ikke, du åkerjord,fryd deg og vær glad!For det er Herren ¬som gjør storverk.
22 Frykt ikke, dere dyr på marken,for beitene ¬i ødemarken grønnes,og trærne gir sin frukt,fikentre og vintre bærer rikt.
23 Fryd dere, Sions sønner,gled dere i Herren deres Gud!For i rettferd ¬gir han dere høstregn,han sender dere regnskyll,høstregn og vårregn som før.
24 Hver treskeplass fylles ¬med korn,pressekummene flyter overav druesaft og olje.
25 Jeg gir dere igjen for de åreneda gresshoppesvermen herjet,og larven, gnageren og åmen,min store hær ¬som jeg sendte mot dere.
26 Dere skal spise og bli metteog prise Herren ¬deres Guds navn.For han handler underfullt ¬med dere,og mitt folk skal aldri ¬bli til skamme.
27 Dere skal få sanneat jeg er hos Israel.Jeg og ingen annen ¬er Herren deres Gud,og mitt folk skal aldri ¬bli til skamme.