12 Én ting kan vi rose oss av og si med god samvittighet: Vi har levd her i verden, og ikke minst blant dere, i hellighet og med den oppriktighet som er av Gud. Vi har ikke vært ledet av rent menneskelig visdom, men av Guds nåde.
13 For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper at dere skal lære å forstå helt
14 det som dere nok har forstått noe av, nemlig at dere og vi skal være stolte av hverandre på vår Herre Jesu dag, dere av oss og vi av dere.
15 I tillit til dette ville jeg reise til dere først, for at dere på nytt skulle få oppleve nåden.
16 Jeg ville besøke dere både på reisen til Makedonia og på veien tilbake derfra, og så kunne dere utruste meg for reisen til Judea.
17 Var dette uttrykk for uansvarlig vakling? Eller legger jeg mine planer ut fra menneskelige hensyn, slik at et ja fra meg samtidig er et nei?
18 Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei.