1 For vi vet at om vårt jordiske hus, vårt telt, rives ned, så har vi i himmelen en bygning som er av Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender.
2 Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen som en overkledning.
3 For når vi er blitt kledd i den, blir vi ikke stående nakne.
4 Så lenge vi bor i det jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet.
5 Den som har gjort oss ferdige nettopp til dette, er Gud, for han har gitt oss Ånden som pant.
6 Derfor er vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at vi er borte fra Herren så lenge vi har hjemme i kroppen.
7 For vi lever i tro, uten å se.
8 Men vi er ved godt mot, og helst vil vi være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9 Derfor setter vi vår ære i å være ham til glede, enten vi er hjemme eller borte.
10 For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i sitt liv i legemet, enten godt eller ondt.
11 Fordi vi kjenner frykten for Herren, prøver vi å overbevise mennesker, mens vårt liv ligger åpent for Gud. Jeg håper at det også ligger åpent for deres samvittighet.
12 Vi vil ikke igjen anbefale oss selv for dere, men vi vil gi dere anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha noe å si til dem som skryter av det de er i det ytre og ikke i hjertet.
13 Har vi vært fra forstanden, så var det overfor Gud. Er vi ved sans og samling, er det for dere.
14 For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde.
15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og stod opp for dem.
16 Så kjenner vi ikke lenger noen bare slik mennesker gjør. Og har vi kjent Kristus slik, gjør vi det ikke lenger.
17 Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.
18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste.
19 Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss.
20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud!
21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.