1 Jeg må altså skryte av meg selv, enda det ikke tjener til noe. Jeg kommer nå til de syner og åpenbaringer jeg har fått fra Herren.
2 Jeg vet om et menneske i Kristus, som for fjorten år siden ble rykket opp i den tredje himmel – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det.
3 Men jeg vet at denne mannen ble rykket inn i Paradis – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det –
4 og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale.
5 Denne mannen kan jeg være stolt av, men av meg selv vil jeg ikke rose meg, unntatt av min svakhet.
6 Men om jeg likevel ville rose meg, ville jeg ikke være fra forstanden, for det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for jeg vil ikke at noen skal gjøre seg større tanker om meg enn de han får når han ser og hører meg.
7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i legemet, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig.
8 Tre ganger bad jeg Herren at den måtte bli tatt fra meg,
9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.
10 Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Så har jeg da vært helt fra meg! Dere har tvunget meg til det, jeg som egentlig skulle ha fått anbefaling av dere. For jeg står ikke på noen måte tilbake for disse overapostlene, selv om jeg ingenting er.
12 En apostels tegn har jeg gjort blant dere med stor tålmodighet: tegn, under og mektige gjerninger.
13 Ble dere satt lavere enn de andre menighetene? Det måtte da være at jeg for min del ikke har ligget dere til byrde. Den uretten får dere tilgi meg!
14 For tredje gang står jeg nå i ferd med å reise til dere. Jeg skal ikke bli til byrde for dere, for jeg søker ikke det dere eier, men dere selv. Det er jo ikke barna som skal samle rikdom for foreldrene, men foreldrene skal samle for barna.
15 Jeg vil gjerne bruke alt, ja, selv bli brukt opp for deres skyld. Skal jeg så elskes mindre, fordi jeg elsker dere mer?
16 Det kan nok være, sier noen, at jeg ikke var til byrde for dere, men jeg er slu og har vunnet dere med list.
17 Har jeg utnyttet dere ved hjelp av noen som jeg har sendt til dere?
18 Jeg bad Titus reise og sendte en annen bror med ham. Har Titus utnyttet dere? Har ikke vi handlet i den samme ånd, går vi ikke i samme spor?
19 Dere har vel nå lenge tenkt at vi forsvarer oss overfor dere. Nei, vi taler for Guds ansikt, i Kristus. Og alt dette er sagt, mine kjære, for at dere skal bli bygd opp.
20 For jeg er redd at jeg ikke skal finne dere slik jeg vil, når jeg kommer, og at dere finner meg slik dere ikke vil. Jeg er redd jeg skal finne strid, rivalisering, hissighet, selvhevdelse, baktalelse, sladder, hovmod og rot.
21 Ja, jeg er redd min Gud igjen skal ydmyke meg blant dere, når jeg kommer og får mange å sørge over, fordi de har syndet og ikke angret sin umoral og horing og sitt utsvevende liv.