7 Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.
8 Brødre, vi vil at dere skal vite om det vonde vi måtte gjennomgå i Asia. Det var så tungt at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med tvilte på om vi kunne redde livet.
9 Vi regnet oss alt som dødsdømte, for vi ville ikke lite på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde.
10 Men han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny.
11 Og dere skal hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for Guds nådige hjelp og det han har gjort mot oss, stige opp fra manges munn.
12 Én ting kan vi rose oss av og si med god samvittighet: Vi har levd her i verden, og ikke minst blant dere, i hellighet og med den oppriktighet som er av Gud. Vi har ikke vært ledet av rent menneskelig visdom, men av Guds nåde.
13 For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper at dere skal lære å forstå helt