17 For det jeg sier når jeg finner på å rose meg, sier jeg ikke som en Herrens tjener, men i en slags galskap.
18 Men når det er så mange som skryter av sine menneskelige fortrinn, vil jeg også gjøre det.
19 Dere som er så kloke, tåler jo gjerne folk som har mistet forstanden.
20 For dere tåler jo at noen gjør dere til slaver, utsuger og fanger dere, behandler dere overlegent, slår dere i ansiktet.
21 Jeg må med skam tilstå at vi har vært altfor svake til den slags! Men det de andre våger, våger vel også jeg – nå taler jeg som i vanvidd.
22 Er de hebreere? Også jeg. Er de israelitter? Også jeg. Er de Abrahams ætlinger? Det er også jeg.
23 Er de Kristi tjenere? Jeg snakker som en vettløs – jeg er det enda mer. Jeg har arbeidet mer enn de, vært oftere i fengsel, fått flere slag, og mange ganger har jeg vært i dødsfare.