1 Egentlig er det vel ikke nødvendig at jeg skriver til dere om tjenesten for de hellige,
2 for jeg vet at dere er villige. Her i Makedonia roser jeg dere og sier at dere i Akaia har stått klar siden i fjor. Og den iver dere har vist, er blitt en spore for mange.
3 Nå sender jeg disse brødrene til dere, for at alt skal være ferdig hos dere, slik jeg har sagt, og for at det skal vise seg at det ikke var uten grunn vi roste dere for dette.
4 Jeg vil jo ikke at det skal komme noen fra Makedonia sammen med meg og finne dere uforberedt, slik at vi får skam av dette tiltaket – for ikke å snakke om dere selv.
5 Jeg fant det derfor nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd gjøre klar den gaven dere har gitt løfte om. Da kan den ligge ferdig som en frukt av velsignelse og ikke av tvang.