1 Mine brødre! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.
2 Sett at det kommer to menn inn i menigheten – den ene i fine klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær.
3 Så sier dere til ham som er pent kledd: «Vær så god, her er en god plass», men til den fattige: «Du kan stå der», eller: «Sett deg her på gulvet ved føttene mine». Om dere altså bare bryr dere om ham med de fine klærne,
4 har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker?
5 Hør, mine kjære brødre: Har ikke Gud utvalgt den som er fattig i verdens øyne, til å være rik i troen og arve det rike han har lovt dem som elsker ham?
6 Men dere har krenket den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for retten?
7 Og er det ikke de som spotter det gode navn som er nevnt over dere?
8 Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett.
9 Men gjør dere forskjell på folk, synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.
10 For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle.
11 For han som sa: «Du skal ikke bryte ekteskapet», han sa også: «Du skal ikke slå i hjel». Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter.
12 Dere skal dømmes etter frihetens lov, og etter det må dere leve, i ord og gjerning.
13 For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertighet roser seg mot dommen.
14 Mine brødre! Hva hjelper det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?
15 Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen,
16 og en av dere sier til dem: «Farvel, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger?
17 Slik er det også med troen: Har den ikke gjerninger, er den rett og slett død.
18 Noen kan si: «Den ene har tro, den andre har gjerninger». Vis meg da din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger.
19 Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde ånder tror det – og skjelver!
20 Vet du ikke, du uforstandige menneske, at tro er til ingen nytte uten gjerningene?
21 Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble erklært rettferdig? Han brakte jo sønnen Isak som offer på alteret.
22 Der ser du: Troen virket sammen med hans gjerninger, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.
23 Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn».
24 Dere ser altså at mennesket blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro.
25 Var det ikke slik med skjøgen Rahab også? Hun ble erklært rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut av byen en annen vei.
26 For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.