1 Hvor kommer all striden og spliden hos dere fra? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?
2 Dere begjærer, men får ikke. Dere myrder og misunner, men oppnår ikke noe. Dere ligger i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber.
3 Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt; dere vil sløse det bort i nytelser.
4 Dere troløse! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.
5 Eller tror dere det er tomme ord når Skriften sier: Med hellig iver krever Gud den ånd han har latt bo i oss.
6 Men større er den nåde han gir; derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
7 Bøy dere da for Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.
8 Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn!
9 Klag og sørg, bryt ut i gråt! La latteren bli til jammer og gleden til sorg.
10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.
11 Tal ikke ondt om hverandre, mine brødre. Den som taler ondt om en bror eller dømmer en bror, han taler ondt om loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den.
12 Det er bare én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du, som dømmer din neste?
13 Og nå, dere som sier: «I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger» –
14 og så vet dere ikke hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare en røk, som er synlig en kort stund og så blir borte.
15 Dere skulle heller si: «Om Herren vil, så får vi leve og kan gjøre dette eller hint.»
16 Men dere skryter og bruker store ord. Alt slikt skryt er av det onde.
17 Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder.