1 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med sine disipler. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der.
2 Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der.
3 Judas hentet nå vaktstyrken og noen av overprestenes og fariseernes menn, og de kom dit med fakler, lamper og våpen.
4 Jesus visste om alt det som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?»
5 «Jesus fra Nasaret,» svarte de. «Det er meg,» sier Jesus. Forræderen Judas var også der sammen med dem.
6 Da Jesus sa: «Det er meg», vek de tilbake og falt til jorden.
7 Igjen spurte han: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret,» sa de.
8 «Jeg har sagt dere at det er meg,» sa Jesus. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!»
9 Slik skulle det ord bli oppfylt som han hadde sagt: «Av dem du gav meg, har jeg ikke mistet en eneste.»
10 Simon Peter hadde et sverd, og nå trakk han sverdet, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren hette Malkus.
11 Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det beger Faderen har gitt meg?»
12 Soldatene, offiseren og jødenes menn grep nå Jesus og bandt ham
13 og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året.
14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det beste var at ett menneske døde for folket.
15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen kjente øverstepresten, og han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus,
16 mens Peter ble stående utenfor ved porten. Disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestepiken som holdt vakt ved porten, så Peter fikk komme inn.
17 Da sa tjenestepiken til Peter: «Er du også en av disiplene til denne mannen?» «Nei,» svarte han, «det er jeg ikke.»
18 Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent en kullild og stod og varmet seg. Peter ble også stående der og varme seg sammen med dem.
19 Øverstepresten spurte nå Jesus ut om hans disipler og om hans lære.
20 Jesus svarte: «Jeg har talt åpent og fritt til alle. Alltid har jeg undervist i synagoger og i templet, der alle jøder kommer sammen; i det skjulte har jeg ikke talt.
21 Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, hva jeg har talt til dem. De vet hva jeg har sagt.»
22 En av vaktene som stod der, gav ham da et slag i ansiktet og sa: «Er det slik du svarer øverstepresten?»
23 Jesus sa til ham: «Har jeg sagt noe galt, så før bevis for det! Men var det rett, det jeg sa, hvorfor slår du meg da?»
24 Annas sendte ham så bundet til øverstepresten Kaifas.
25 Imens stod Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er du også en av disiplene hans?» Men han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.»
26 En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sier: «Så ikke jeg deg i hagen sammen med ham?»
27 Men Peter nektet igjen. Og straks gol hanen.
28 Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet.
29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva er anklagen som dere fremfører mot denne mannen?»
30 De svarte: «Var ikke denne mannen en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.»
31 «Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa Pilatus. Men jødene svarte: «Vi har ikke rett til å henrette noen.»
32 Slik skulle det ord gå i oppfyllelse som Jesus hadde sagt for å gi til kjenne hva slags død han skulle få.
33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus fram for seg og sa: «Er du jødenes konge?»
34 Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg det?»
35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?»
36 Jesus svarte: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.»
37 «Så er du da konge?» sa Pilatus. «Du sier det,» sa Jesus. «Jeg er konge. For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»
38 «Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.
39 Men det er jo vanlig at jeg gir dere en mann fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?»
40 Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.