1 Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der,
2 og Jesus og disiplene hans var også innbudt.
3 Da tok vinen slutt, og Jesu mor sa til ham: «De har ikke mer vin.»
4 «Kvinne, hva har du med mitt å gjøre?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»
5 Men hans mor sa til tjenerne: «Det han sier dere, skal dere gjøre.»
6 Nå stod det noen vannkar av stein der, slik skikken var etter jødenes forskrifter om renselse. Det var seks kar, og hvert av dem tok to eller tre anker.
7 «Fyll karene med vann,» sa Jesus. Og tjenerne fylte dem til randen.
8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren,» sa han. De bar det til kjøkemesteren,
9 og han smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da bad han brudgommen komme
10 og sa: «Andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene er drukne, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
11 Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og hans disipler trodde på ham.
12 Deretter drog han ned til Kapernaum, sammen med sin mor, sine brødre og sine disipler, og der ble de noen dager.
13 Det var nå like før jødenes påskefest, og Jesus drog opp til Jerusalem.
14 På tempelplassen traff han på dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der.
15 Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes penger utover, veltet bordene deres,
16 og sa til dem som solgte duer: «Bort med dette, gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!»
17 Hans disipler mintes da det som står skrevet: Brennende iver for ditt hus skal fortære meg.
18 Da tok jødene til orde og spurte ham: «Kan du vise oss et tegn på at du har rett til å gjøre dette?»
19 Jesus svarte: «Riv ned dette templet, og jeg skal reise det opp på tre dager.»
20 «I førtiseks år har de bygd på dette templet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» sa de.
21 Men han talte om sitt legemes tempel.
22 Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.
23 Mens han var i Jerusalem under påskefesten, kom mange til tro på hans navn, for de så de tegn han gjorde.
24 Men Jesus viste dem ingen fortrolighet, for han kjente dem alle.
25 Han trengte ikke andres vitnesbyrd om noe menneske, for han visste selv hva som bodde i mennesket.