57 Så kom tiden da Elisabet skulle få sitt barn, og hun fødte en sønn.
58 Da hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist henne så stor miskunn, gledet de seg med henne.
59 På den åttende dag kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren,
60 men moren sa: «Nei, han skal hete Johannes.»
61 «Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet,» svarte de.
62 Da gav de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete.
63 Han bad om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret,