1 En gang Jesus stod ved Gennesaret-sjøen og folk trengte seg om ham for å høre Guds ord,
2 fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garnene.
3 Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast noten til fangst!»
5 «Mester,» svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord vil jeg kaste noten.»
6 Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at noten holdt på å revne.
7 De gav tegn til kameratene i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke.
8 Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»
9 For han og alle som var med ham, var slått av undring over den fangsten de hadde fått.
10 Likedan var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.»
11 Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.
12 En gang han var i en av byene, kom det en mann som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.»
13 Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han, «bli ren!» Med det samme var spedalskheten borte.
14 Jesus forbød ham å si det til noen. «Gå bare og vis deg for presten,» sa han, «og bær fram det offer som Moses har påbudt for den som lar seg rense. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
15 Men ryktet om ham spredte seg bare enda mer, og store flokker strømmet til for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer.
16 Men selv trakk han seg ofte tilbake til ensomme steder og bad der.
17 En dag han holdt på med å lære folket, var det noen fariseere og lovlærere til stede; de var kommet fra alle landsbyene i Galilea, fra Judea og Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede.
18 Da kom det noen menn med en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus.
19 Men da det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, tok til side noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus.
20 Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, dine synder er deg tilgitt.»
21 Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre enn Gud kan tilgi synder?»
22 Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det dere tenker?
23 Hva er lettest å si, enten: Dine synder er deg tilgitt, eller: Stå opp og gå?
24 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren og gå hjem!»
25 Og straks reiste mannen seg for øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem med lov og takk til Gud.
26 De ble alle helt ute av seg av undring og priste Gud. De var grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»
27 Deretter gikk Jesus ut, og han fikk se en toller som hette Levi, sitte på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!»
28 Da forlot han alt og kom og fulgte ham.
29 Senere holdt Levi et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre satt til bords med dem.
30 Fariseerne og deres skriftlærde ble forarget og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?»
31 Men Jesus svarte: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.
32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men syndere.»
33 De sa da til ham: «Johannes’ disipler holder ofte faste og bønn, og det samme gjør fariseernes disipler; men dine disipler spiser og drikker.»
34 Jesus svarte: «Kan bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem?
35 Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og når den tiden kommer, da skal de faste.»
36 Han fortalte dem også en lignelse: «Ingen river et stykke av et nytt klesplagg for å lappe et gammelt. For da rives jo det nye klesplagget i stykker, og lappen fra det nye passer ikke på det gamle.
37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt.
38 Nei, ny vin må fylles i nye skinnsekker.
39 Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han vil si at den gamle er best.»