1 Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke gi opp:
2 I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske.
3 I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: «Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.»
4 Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: «Enda jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske,
5 får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, slik som hun plager meg, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.»
6 Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier!
7 Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?
8 Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»
9 En annen lignelse fortalte han til noen som stolte på at alt stod rett til med dem, og så ned på andre:
10 To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller.
11 Fariseeren stilte seg opp og bad slik: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, som snyter, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der.
12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.»
13 Tolleren stod langt nede og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: «Gud, vær meg synder nådig!»
14 Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.
15 De bar også spedbarna til Jesus for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, ville de vise dem bort.
16 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.
17 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det.»
18 Et medlem av jødenes råd kom og spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?»
19 Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god – det er Gud.
20 Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal hedre din far og din mor.»
21 Han svarte: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
22 Da Jesus hørte det, sa han: «Det er én ting som mangler deg: Selg alt det du eier, og del pengene ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
23 Mannen ble meget bedrøvet da han hørte det, for han var svært rik.
24 Da Jesus så det, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!
25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.»
26 «Hvem kan da bli frelst?» sa de som hørte på.
27 Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»
28 Da sa Peter: «Hva så med oss? Vi har forlatt alt vårt og fulgt deg.»
29 Han svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller hustru eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,
30 skal få mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.»
31 Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi drar opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.
32 Han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på,
33 og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han oppstå.»
34 Men de skjønte ikke noe av dette. Det var skjult for dem, og de forstod ikke hva han mente.
35 Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
36 Mannen hørte at mye folk kom forbi, og spurte hva det var.
37 De svarte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi.
38 Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!»
39 De som gikk foran, skjente på ham og bad ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!»
40 Jesus stanset og bød at den blinde skulle føres til ham. Da han kom, spurte Jesus ham:
41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet!»
42 Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»
43 Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.