58 Da hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist henne så stor miskunn, gledet de seg med henne.
59 På den åttende dag kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren,
60 men moren sa: «Nei, han skal hete Johannes.»
61 «Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet,» svarte de.
62 Da gav de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete.
63 Han bad om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret,
64 men i det samme fikk Sakarja talens bruk tilbake, og han begynte å prise Gud.