61 «Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet,» svarte de.
62 Da gav de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete.
63 Han bad om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret,
64 men i det samme fikk Sakarja talens bruk tilbake, og han begynte å prise Gud.
65 Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt, og ryktet om dette som hadde hendt, spredte seg over fjellbygdene i Judea.
66 Alle som hørte det, grunnet på det og spurte: «Hva skal vel dette barnet bli til?» Og Herrens hånd ledet ham.
67 Hans far Sakarja ble fylt av Den Hellige Ånd og talte profetiske ord: