10 Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få sin del av avlingen. Men de slo ham og lot ham gå tomhendt bort.
11 Likevel sendte eieren en annen tjener; men de slo ham også, hånte ham og lot ham gå tomhendt bort.
12 Han sendte en tredje, og ham slo de til blods og kastet ham ut.
13 Hva skal jeg nå gjøre? tenkte eieren av vingården. Jo, jeg vil sende min egen kjære sønn. Ham vil de sikkert ha respekt for.
14 Men da vindyrkerne fikk se sønnen, samrådde de seg med hverandre og sa: Der har vi arvingen! La oss slå ham i hjel, så blir arven vår.
15 Dermed kastet de ham ut av vingården og slo ham i hjel.Hva skal nå vingårdens herre gjøre med disse forpakterne?
16 Han skal komme og gjøre ende på dem og overlate vingården til andre.» Da sa de som hadde hørt på: «Det må ikke skje!»