52 Så sa han til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: «Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver.
53 Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som rår.»
54 Da grep de ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak.
55 Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det.
56 En tjenestepike fikk se ham der han satt i lysskjæret, og hun stirret på ham og sa: «Han der var også med ham.»
57 Men Peter nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke!»
58 Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: «Du er også en av dem.» «Nei, det er jeg ikke,» svarte Peter.