1 Paulus, Jesu Kristi tjener, som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, hilser de kristne i Roma.
2 Dette evangelium har Gud på forhånd gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter,
3 evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som menneske kommet av Davids ætt,
4 ved hellighets Ånd innsatt som Guds mektige Sønn da han stod opp fra de døde.
5 Ved ham har jeg fått nåde og apostelembete, for at jeg i alle folkeslag skal føre mennesker til lydighet og tro, til ære for hans navn.
6 Blant dem er også dere, som er kalt til å høre Jesus Kristus til.
7 Jeg hilser dere alle, som er elsket av Gud, dere hellige som er kalt av ham. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
8 Først av alt takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro.
9 Gud selv, som jeg tjener av hele mitt hjerte ved å forkynne evangeliet om hans Sønn, er mitt vitne på at jeg stadig nevner dere i mine bønner.
10 Jeg ber om at det endelig en gang må lage seg slik at jeg kan komme til dere, om Gud vil.
11 For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere del i en Åndens gave for å styrke dere.
12 Eller rettere sagt: Sammen skal både jeg og dere få nytt mot ved den tro som vi har felles.
13 Dere skal vite, brødre, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. Også hos dere ville jeg gjerne høste frukt av mitt arbeid, likesom blant de andre folkeslag.
14 For jeg står i gjeld både til grekere og andre folkeslag, til lærd og ulærd.
15 Derfor er det jeg ønsker å forkynne evangeliet også for dere i Roma.
16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker.
17 For i det åpenbares Guds rettferdighet, av tro og til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
18 Guds vredesdom åpenbarer seg fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.
19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud selv har åpenbart det.
20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.
21 De kjente Gud, men likevel gav de ham ikke den ære og takk som Gud skal ha. Med sine tanker endte de i tomhet, og det ble mørkt i deres uforstandige hjerter.
22 De sier de er kloke, men de endte i dårskap,
23 og istedenfor å gi den uforgjengelige Gud ære dyrket de bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr.
24 Derfor gav Gud dem urenheten i vold, så de i sitt hjertes begjær skulle vanære kroppen sin.
25 For de har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er priset i evighet. Amen.
26 Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige.
27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.
28 Fordi de ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.
29 De er fulle av all slags urett, umoral, pengejag og ondskap, av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet.
30 De farer med sladder og baktalelse, hater Gud og bruker vold, er overmodige og skryter og finner på all slags ondt, de er ulydige mot foreldre,
31 uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige.
32 De vet at Guds lov sier at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.