1 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du så er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du gjør jo det samme selv,
2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som gjør slikt.
3 Men når du dømmer dem som gjør dette, og selv gjør det samme, mener du da at du skal unngå Guds dom?
4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
5 Med ditt harde og ubotferdige sinn samler du opp vrede som skal komme over deg på vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.
6 Han skal lønne enhver etter det han har gjort: