4 Men i sin trengsel vendte de om til Herren, Israels Gud. De søkte ham, og han lot seg finne.
5 På den tiden var det ikke trygt, verken for den som dro ut eller for den som kom hjem. For det rådde stor uro blant folkene i alle land.
6 Folkeslag ble knust mot folkeslag og by mot by; for Gud uroet dem med all slags trengsler.
7 Men vær sterke og la ikke hendene synke! Dere skal få lønn for det dere gjør.»
8 Da Asa hørte disse ordene, den profetien som Oded-profeten hadde båret fram, gjorde han seg sterk og fikk fjernet alle de motbydelige gudene fra hele Juda og Benjamin og fra de byene han hadde inntatt i Efraims fjelland. Og han innviet på nytt Herrens alter, det som sto foran forhallen i Herrens hus.
9 Så samlet han hele Juda og Benjamin og de innflytterne fra Efraim, Manasse og Simon som bodde blant dem. For det var mange fra Israel som hadde gått over til Asa da de så at Herren hans Gud var med ham.
10 I Asas femtende regjeringsår, i den tredje måneden, samlet de seg i Jerusalem.