1 Etter Asa ble sønnen Josjafat konge. Han styrket stillingen mot Israel.
2 Han plasserte tropper i alle festningsbyene i Juda, og han satte vaktposter rundt om i Juda og i de byene hans far Asa hadde tatt i Efraim.
3 Herren var med Josjafat, for han fulgte de veier som hans stamfar David tidligere hadde fulgt. Han søkte ikke Baal-gudene,
4 men sin fars Gud. Han holdt budene hans og levde ikke slik som de gjorde i Israel.
5 Derfor sikret Herren kongsmakten i hans hånd, og hele Juda kom med gaver til Josjafat, så han fikk stor rikdom og ære.
6 Med frimodig hjerte fulgte han Herrens veier, og han fjernet også offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
7 I sitt tredje regjeringsår sendte Josjafat noen av stormennene sine ut for å undervise i Judas byer. Det var Ben-Hajil, Obadja, Sakarja, Netanel og Mikaja.
8 Sammen med dem sendte han levittene Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Jonatan, Adonja, Tobia og Tob-Adonja, alle sammen levitter, dessuten prestene Elisjama og Joram.
9 Når de underviste i Juda, hadde de Herrens lovbok med seg. De dro omkring i alle Judas byer og underviste folket.
10 En redsel for Herren var kommet over alle land og riker som lå omkring Juda, så de ikke gikk til krig mot Josjafat.
11 Noen av filisterne kom til Josjafat med gaver og med sølv som avgift. Også araberne kom til ham med småfe, sju tusen sju hundre værer og sju tusen sju hundre bukker.
12 Slik ble Josjafat mektigere og mektigere, og han bygde borger og forrådsbyer i Juda.
13 Han hadde store arbeider på gang i Judas byer og soldater, tapre krigere, i Jerusalem.
14 De var mønstret slik, slekt for slekt: Førerne for tusen i Juda var: Adna, som var leder for 300 000 tapre krigere;
15 ved siden av ham Johanan, som var leder for 280 000 mann;
16 og ved siden av ham Amasja, sønn av Sikri, som frivillig hadde gått i Herrens tjeneste, og sammen med ham 200 000 tapre krigere.
17 Fra Benjamin var det Eljada, en tapper kriger, og sammen med ham 200 000 mann væpnet med bue og skjold;
18 og ved siden av ham Josabad med 180 000 våpenføre menn.
19 Dette var de som sto i kongens tjeneste, foruten dem som kongen hadde plassert i festningsbyene i hele Juda.