20 Da kom Guds ånd over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han trådte fram for folket og sa til dem: «Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud? Dere kommer ikke til å lykkes. Dere har forlatt Herren, derfor forlater han dere.»
21 Men de fikk i stand en sammensvergelse mot ham, og på kongens befaling steinet de ham i forgården til Herrens hus.
22 Kong Joasj husket ikke på den godhet som Jojada, far til Sakarja, hadde vist ham, og han drepte sønnen. Idet han døde, ropte han: «Måtte Herren se og gjengjelde dette!»
23 Før året var omme, dro en hær av arameere opp mot kong Joasj. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle høvdingene i folket. Alt byttet de tok, sendte de til kongen i Damaskus.
24 Det var ikke mange mann i arameerhæren som kom. Likevel lot Herren dem vinne over en stor hær fordi judeerne hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dommen over Joasj.
25 Da arameerne dro bort, lot de ham ligge igjen, alvorlig såret. Og kongens tjenere sammensverget seg mot ham fordi han hadde tatt livet av sønnen til presten Jojada. De drepte ham i sengen hans. Slik døde Joasj, og de gravla ham i Davidsbyen, men ikke i kongegravene.
26 De som fikk i stand sammensvergelsen mot ham, var Sabad, sønn av Sjimat, en kvinne fra Ammon, og Josabad, sønn av Sjimrit, en kvinne fra Moab.