3 Da dronningen av Saba fikk se Salomos visdom, huset han hadde bygd,
4 rettene på bordet hans, hoffmennene der de satt, tjenerne som vartet opp, og klærne deres, munnskjenkene og klærne deres, og prosesjonen når han gikk opp til Herrens hus, mistet hun helt pusten.
5 Hun sa til kongen: «Så var det da sant, det jeg hørte hjemme i mitt land om deg og visdommen din!
6 Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øyne. Men nå ser jeg at de ikke engang har fortalt meg halvparten om din store visdom. Du overgår alt jeg har hørt.
7 Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse tjenerne, som alltid får stå hos deg og lytte til visdommen din!
8 Velsignet være Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han satte deg på sin trone som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud har Israel kjær og vil holde folket oppe til evig tid, har han satt deg til konge over dem, for at du skal fremme rett og rettferd.»
9 Så ga hun kongen ett hundre og tjue talenter gull og en stor mengde balsamoljer og edelstener. Det har aldri siden vært slike mengder med balsamoljer i landet som det dronningen av Saba ga kong Salomo.