13 I kjærlighet førte dudet folket som du fridde ut.Du ledet dem med din krafttil din hellige bolig.
14 Folkene hørte det og skalv,angst grep dem som bor i Filisterland.
15 Da ble Edoms høvdinger forferdet,Moabs mektige skalv,motet sviktet alle som bor i Kanaan.
16 Angst og redsel kommer over dem,ved din veldige arm blir de som forsteinet,mens ditt folk drar forbi, Herre,mens folket som du har vunnet, drar forbi.
17 Du skal føre dem inn og plante dempå fjellet som er din eiendom,på stedet du har gjort til din bolig, Herre,helligdommen som dine henderhar grunnlagt, Herre.
18 Herren er konge til evig tid.
19 Da faraos hester med vogner og ryttere gikk ut i havet, lot Herren vannet vende tilbake over dem. Men israelittene gikk tørrskodd gjennom havet.