13 Husk på dine tjenere Abraham, Isak og Israel, og det du sa til dem da du sverget ved deg selv: Jeg vil gjøre dere til en ætt så tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi deres ætt. De skal eie det for alltid.»
14 Da angret Herren det onde han hadde sagt han ville gjøre mot folket.
15 Så gikk Moses tilbake, ned fra fjellet med vitnesbyrdet, de to tavlene, i hånden. Det var skrevet på begge sider av tavlene, både på forsiden og på baksiden.
16 Tavlene var Guds eget verk, og skriften var Guds egen skrift, risset inn på tavlene.
17 Da Josva hørte hvordan folket ropte og skrek, sa han til Moses: «Det er krigslarm i leiren.»
18 Moses svarte:«Dette er ikke lyden av seierssangog ikke lyden av klagesang;det er lyden av en annen slags sang jeg hører.»
19 Da Moses nærmet seg leiren og fikk se gullkalven og dansen, flammet sinnet slik opp i ham at han kastet tavlene fra seg og slo dem i stykker mot fjellet.