2 Da sa David: «Jeg vil vise troskap mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste troskap mot meg.» Så sendte David noen av mennene sine for å trøste ham i sorgen over faren. Men da Davids menn kom til ammonittenes land,
3 sa ammonittenes feltherrer til Hanun, sin herre: «Tror du det er for å hedre din far at David sender folk som skal trøste deg? Nei, David har nok heller sendt mennene sine til deg for å spionere, utforske og endevende byen.»
4 Da grep Hanun Davids menn. Han raket av dem halve skjegget, klippet klærne deres i to opp til baken og sendte dem fra seg.
5 Da David fikk melding om dette, sendte han folk i møte med mennene, for de var grovt vanæret. Kongen sa til dem: «Bli i Jeriko til skjegget er vokst ut igjen. Så kan dere komme tilbake.»
6 Da skjønte ammonittene at de hadde pådratt seg Davids hat. De sendte ut folk og leide tjue tusen fotfolk av arameerne i Bet-Rehob og i Soba, tusen mann fra kongen i Maaka og tolv tusen mann fra Tob.
7 Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hærens elitetropper.
8 Ammonittene dro ut og stilte seg opp til kamp foran byporten. Arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka sto for seg selv på åpen mark.