1 Nå var det en ondsinnet mann der som het Sjeba, sønn av Bikri fra Benjamin. Han blåste i hornet og sa:«Vi har ingen del i David,ingen lodd i Isais sønn.Hver mann til sitt telt, Israel!»
2 Da forlot alle israelittene David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men judeerne holdt seg til kongen sin og fulgte ham fra Jordan til Jerusalem.
3 Da David var kommet hjem til Jerusalem, tok han de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å se etter huset, og satte dem i forvaring. Han forsørget dem, men han gikk ikke inn til dem. De satt innestengt til sin dødsdag og levde som om de var enker.
4 Siden sa kongen til Amasa: «Kall judeerne sammen innen tre dager, og møt selv fram her!»
5 Amasa dro av sted for å kalle judeerne sammen, men han brukte mer tid enn kongen hadde fastsatt.
6 Da sa David til Abisjai: «Nå kommer Sjeba, sønn av Bikri, til å skape større vansker for oss enn Absalom. Ta med deg din herres tjenere og sett etter ham før han når fram til noen av festningsbyene og slipper fra oss.»
7 Både Joabs menn, kreterne og pleterne og alle krigerne fulgte ham. De dro ut fra Jerusalem og satte etter Sjeba, sønn av Bikri.
8 Da de var kommet til den store steinen ved Gibeon, kom Amasa imot dem. Joab hadde våpenkappe på. Utenpå den hadde han et sverd i slire. Det var festet ved hoften. Da han gikk fram, gled sverdet ut.
9 Joab sa til Amasa: «Står det bra til med deg, bror?» og så grep han Amasa i skjegget med den høyre hånden for å kysse ham.
10 Men Amasa var ikke på vakt mot sverdet som Joab hadde i den andre hånden. Joab stakk ham i magen så innvollene rant ut på jorden. Det ene stikket var nok, og han døde.Joab og hans bror Abisjai satte etter Sjeba, sønn av Bikri.
11 Men en av mennene til Joab ble stående ved siden av liket og ropte: «Følg Joab, alle som holder med ham og er på Davids side!»
12 Amasa lå midt på veien badet i blod. Da mannen så at alt folket stanset der, flyttet han Amasa fra veien bort på marken. Han kastet en kappe over ham; for alle som kom forbi, så ham og stanset.
13 Da Amasa var tatt bort fra veien, gikk alle forbi og fulgte Joab for å sette etter Sjeba, sønn av Bikri.
14 Sjeba dro gjennom alle stammene i Israel til han nådde Abel-Bet-Maaka. Alle mennene i Bikri-slekten samlet seg og fulgte etter ham inn i byen.
15 Joab og mennene hans kom og beleiret ham i Abel-Bet-Maaka. De kastet opp en voll som nådde bort til den ytre bymuren. Hele hæren som var med Joab, gikk løs på muren for å få den til å falle.
16 Da var det en klok kvinne som ropte innenfra byen: «Hør her! Hør her! Be Joab komme nærmere, så jeg kan få snakke med ham.»
17 Han gikk da bort til henne, og kvinnen spurte: «Er du Joab?» «Ja», svarte han. Hun sa til ham: «Hør på det tjenestekvinnen din har å si.» «Ja, jeg hører», svarte han.
18 Da sa kvinnen: «I gamle dager pleide folk å si: Gå og spør deg for i Abel – og så var saken avgjort.
19 Jeg er blant de trofaste og fredsommelige i Israel. Men du prøver å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens eiendom?»
20 Joab svarte: «Nei, langt ifra! Jeg vil slett ikke ødelegge eller herje.
21 Det forholder seg ikke slik! Men en mann fra Efraim-fjellene som heter Sjeba og er sønn av Bikri, har løftet hånden mot kong David. La meg bare få tak i ham, så skal jeg dra bort fra byen.» Da sa kvinnen til Joab: «Du skal få se at hodet hans blir kastet ut til deg over muren.»
22 Så gikk kvinnen til folket i byen med sitt kloke råd. De hogg hodet av Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det ut til Joab. Da blåste han i hornet, og hæren løste seg opp og dro hjem, hver til sitt. Joab dro tilbake til Jerusalem, til kongen.
23 Joab var hærfører i Israel, og Benaja, sønn av Jojada, var fører for kreterne og pleterne.
24 Adoram hadde tilsyn med dem som gjorde pliktarbeid, og Josjafat, sønn av Ahilud, var kansler.
25 Sjeja var riksskriver, og Sadok og Abjatar var prester.
26 Ira av Ja'ir-slekten var også prest hos David.