8 Han fortsatte: «Du vet at din far og mennene hans er tapre krigere. De raser som en binne i skogen når en har tatt ungene fra den. Din far er en erfaren kriger. Han legger seg ikke til å sove sammen med hæren.
9 Nå holder han seg sikkert gjemt i en hule eller på et annet sted. Hvis noen av våre faller i det første angrepet, kommer det til å gå rykter om at det har vært et stort mannefall blant dem som følger Absalom.
10 Selv en kriger med hjerte som en løve vil miste motet, for hele Israel vet at din far er en helt, og at det er tapre menn som er med ham.
11 Derfor gir jeg dette rådet: La hele Israel, fra Dan til Beer-Sjeba, samle seg om deg, så tallrike som sanden ved havet. Dra selv med dem i kamp.
12 Når vi så kommer over ham et eller annet sted hvor han oppholder seg, kaster vi oss over ham som når duggen faller på marken. Ingen skal overleve, verken han selv eller noen av mennene som er med ham.
13 Og trekker han seg tilbake til en by, skal hele Israel slå reip omkring byen og trekke den ned i elveleiet, så det ikke finnes en småstein igjen der den sto.»
14 Da sa Absalom og alle israelittene: «Rådet fra arkitten Husjai er bedre enn rådet fra Ahitofel.» Men det var Herren som hadde gjort det slik at det gode rådet fra Ahitofel ikke ble fulgt. For Herren ville føre ulykke over Absalom.