8 Da skalv og skaket jorden,himmelens grunnvoller ristet,de skalv fordi han var harm.
9 Røyk steg opp fra hans nese,fortærende ild fra hans munn,gnister flammet opp fra ham.
10 Han bøyde himmelen og steg ned,under føttene hans var mørke skyer.
11 Han red på kjeruben, han fløyog kom til syne på vindens vinger.
12 Han gjorde mørket til sitt telt,hadde svarte, regntunge skyer omkring seg.
13 Gnister og glør flammet oppfra stråleglansen foran ham.
14 Herren tordnet fra himmelen,Den høyeste lot røsten lyde.