28 Siden fikk David høre om dette. Han sa: «Jeg og mitt kongedømme er for alltid uten skyld for Herren i drapet på Abner, sønn av Ner.
29 Måtte hans blod strømme over Joabs hode og hele hans fars hus. Måtte det i Joabs slekt alltid være noen som lider av utflod eller hudsykdom, menn som sitter og spinner, som faller for sverd eller mangler mat.»
30 Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde slått i hjel deres bror Asael i slaget ved Gibeon.
31 Så sa David til Joab og alle som var hos ham: «Flerr klærne, ta på dere sekkestrie og hold sørgehøytid over Abner!» Kong David gikk selv bak båren.
32 De gravla Abner i Hebron. Kongen gråt høyt ved graven hans, og hele folket gråt med.
33 Kongen stemte i en likklage over Abner:Måtte Abner dø slik en dåre dør?
34 Dine hender var ikke bundet,dine føtter ikke lagt i lenker.Du falt som en faller for ugjerningsmenn.Da gråt folket enda en gang.