29 Måtte hans blod strømme over Joabs hode og hele hans fars hus. Måtte det i Joabs slekt alltid være noen som lider av utflod eller hudsykdom, menn som sitter og spinner, som faller for sverd eller mangler mat.»
30 Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde slått i hjel deres bror Asael i slaget ved Gibeon.
31 Så sa David til Joab og alle som var hos ham: «Flerr klærne, ta på dere sekkestrie og hold sørgehøytid over Abner!» Kong David gikk selv bak båren.
32 De gravla Abner i Hebron. Kongen gråt høyt ved graven hans, og hele folket gråt med.
33 Kongen stemte i en likklage over Abner:Måtte Abner dø slik en dåre dør?
34 Dine hender var ikke bundet,dine føtter ikke lagt i lenker.Du falt som en faller for ugjerningsmenn.Da gråt folket enda en gang.
35 Siden kom de alle for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men han sverget: «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!»