1 Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sin glopanne, tente ild i dem, la røkelse på ilden og bar uinnviet ild fram for Herrens ansikt. Det hadde han ikke befalt dem.
2 Da fór det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde foran Herrens ansikt.
3 Og Moses sa til Aron: «Det var dette Herren talte om da han sa: På dem som er meg nær, viser jeg meg hellig; foran hele folket viser jeg min herlighet.» Da tidde Aron.
4 Men Moses kalte på Misjael og Elsafan, sønner av Arons onkel Ussiel, og sa til dem: «Kom hit og bær brødrene deres bort fra helligdommen og utenfor leiren!»
5 De kom og bar dem utenfor leiren med kjortlene på, som Moses hadde sagt.
6 Da sa Moses til Aron og til Elasar og Itamar, sønnene hans: «Dere skal ikke la håret henge fritt eller flerre klærne, for da skal dere dø, og Herrens vrede vil ramme hele menigheten. Men brødrene deres, hele Israels hus, skal gråte over den ilden som Herren har tent.
7 Gå ikke bort fra inngangen til telthelligdommen, for da kommer dere til å dø! For Herrens salvingsolje er på dere.» De gjorde som Moses sa.
8 Herren sa til Aron:
9 «Vin eller sterk drikk må du og sønnene dine ikke drikke når dere går inn i telthelligdommen, for da skal dere dø. Dette er en evig forskrift gjennom alle slekter
10 så dere kan skille mellom hellig og ikke hellig, mellom urent og rent,
11 og lære israelittene alle de forskriftene Herren har kunngjort for dem gjennom Moses.»
12 Moses sa til Aron og til Elasar og Itamar, de sønnene som var igjen: «Ta det grødeofferet som er igjen av Herrens gaveoffer, og spis det usyret ved alteret! For høyhellig er det.
13 Dere skal spise det på et hellig sted. For det er din og dine sønners rettmessige del av Herrens gaveoffer. Det har jeg fått påbud om.
14 Brystet som svinges og låret som gis i offergave, skal dere spise på et rent sted, du og dine sønner og døtre med deg. For det er din og dine barns rettmessige del av israelittenes fredsoffer.
15 Låret som gis i offergave, og brystet som svinges, skal de bære fram sammen med fettet av gaveofferet og svinge det som et svingeoffer for Herrens ansikt. Det skal være din og dine barns rettmessige del for alltid, slik Herren har befalt.»
16 Men Moses spurte etter syndofferbukken, og se, den var oppbrent! Da ble han sint på Elasar og Itamar, de av Arons sønner som var igjen, og sa:
17 «Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på det hellige stedet? Det er jo et høyhellig offer! Det har Herren gitt dere for å ta bort menighetens skyld og gjøre soning for dem for Herrens ansikt.
18 Blodet ble ikke brakt til det indre av helligdommen. Dere skulle jo ha spist offerkjøttet i helligdommen, slik jeg har befalt!»
19 Da sa Aron til Moses: «I dag har de båret fram syndofferet og brennofferet sitt foran Herrens ansikt, og se hva som har rammet meg! Om jeg hadde spist syndoffer i dag, ville det ha vært rett i Herrens øyne?»
20 Moses hørte det, og det var rett i hans øyne.