2 Da fór det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde foran Herrens ansikt.
3 Og Moses sa til Aron: «Det var dette Herren talte om da han sa: På dem som er meg nær, viser jeg meg hellig; foran hele folket viser jeg min herlighet.» Da tidde Aron.
4 Men Moses kalte på Misjael og Elsafan, sønner av Arons onkel Ussiel, og sa til dem: «Kom hit og bær brødrene deres bort fra helligdommen og utenfor leiren!»
5 De kom og bar dem utenfor leiren med kjortlene på, som Moses hadde sagt.
6 Da sa Moses til Aron og til Elasar og Itamar, sønnene hans: «Dere skal ikke la håret henge fritt eller flerre klærne, for da skal dere dø, og Herrens vrede vil ramme hele menigheten. Men brødrene deres, hele Israels hus, skal gråte over den ilden som Herren har tent.
7 Gå ikke bort fra inngangen til telthelligdommen, for da kommer dere til å dø! For Herrens salvingsolje er på dere.» De gjorde som Moses sa.
8 Herren sa til Aron: