1 Dette viste Herren Gud meg:Se, han skapte gresshopperda gresset begynte å vokse etter slåtten.Se, det var etterveksten etter kongens slåttonn.
2 Da de hadde fortært alt gresset i landet,sa jeg: «Tilgi, Herre Gud!Hvordan kan Jakob bli stående,han som er så liten?»
3 Da angret Herren på dette.«Det skal ikke skje», sa Herren.
4 Dette viste Herren Gud meg:Se, Herren Gud kalte ilden til strid.Den fortærte det store dypetog holdt på å fortære åkrene.
5 Jeg sa: «Hold opp, Herre Gud!Hvordan kan Jakob bli stående,han som er så liten?»
6 Da angret Herren på dette:«Heller ikke det skal skje», sa Herren Gud.
7 Dette viste han meg:Se, Herren sto på en loddrett mur,i hånden hadde han et blylodd.
8 Herren sa til meg:«Hva ser du, Amos?»Jeg svarte: «Et blylodd.»Da sa Herren: «Se, jeg senker loddetmidt i Israel, mitt folk.Jeg vil ikke lenger bære over med det.
9 Isaks offerhauger skal legges ødeog Israels helligdommer i ruiner.Jeg vil reise meg med sverd mot Jeroboams hus.»
10 Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge: Amos har fått i stand en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet kan ikke tåle alle ordene hans.
11 For Amos sier:«Jeroboam skal dø for sverdog Israel drives i eksil,bort fra sitt land.»
12 Siden sa Amasja til Amos:Du seer, gå din vei, kom deg av sted til Juda!Der kan du spise ditt brød,der kan du profetere.
13 I Betel får du ikke lenger profetere,for det er en kongelig helligdom,et rikstempel.
14 Da tok Amos til orde og sa til Amasja:Ikke er jeg profet og ikke profetdisippel.Jeg holder husdyr og dyrker fiken.
15 Men Herren tok meg bort fra saueflokken,og Herren sa til meg:«Gå og tal profetord til mitt folk Israel!»
16 Hør nå Herrens ord:Du sier: «Ikke tal profetord mot Israel,ikke spå mot Isaks hus!»
17 Derfor sier Herren:«Din kone skal være en hore i byen,sønnene og døtrene dine skal falle for sverd.Jorden din skal deles med målesnor,du selv skal dø på uren jord,og Israel skal drives i eksil fra sitt land.»