1 Israel var en frodig vinstokksom bar mye frukt.Jo mer frukt,desto flere altere.Jo bedre land,desto bedre steinstøtter.
2 Sleipt er hjertet deres,nå må de ta på seg skylden.Han skal bryte ned deres altereog ødelegge steinstøttene.
3 Nå må de si:«Vi har ingen konge,for vi har ikke fryktet Herren.Og kongen, hva kan han gjøre for oss?»
4 De har talt tomme ord,sverget falskt og inngått pakter.Retten blomstrersom giftplanter i plogfurene.
5 De som bor i Samaria,er redde for kalven i Bet-Aven.Folket sørger over den,og avgudsprestene klager,for kalvens herlighet er bortført.
6 Også den skal føres til Assursom gave til storkongen.Skam skal Efraim få,Israel skal bli til skammepå grunn av planene sine.
7 Samaria skal gå til grunne,kongen skal bli som en kvist på vannet.
8 Avens offerhauger skal utslettes,Israels synd.Torn og tistel skal vokseopp over altrene deres.De skal si til fjellene: Skjul oss!og til haugene: Fall over oss!
9 Fra Gibeas dager har du syndet, Israel.Der er de blitt stående.Skulle ikke krigen nå dem i Gibea?Over ugjerningsmennene
10 vil jeg komme for å tukte dem.Folkeslag skal samle seg mot demnår de blir tuktet for sin dobbelte skyld.
11 Efraim var en temmet kvigesom gjerne ville treske,og jeg sparte den vakre nakken hennes.Nå vil jeg spenne Efraim for,Juda skal pløye og Jakob harve.
12 Så med rettferd,høst med kjærlighet,bryt dere nybrott!For nå er det tid for å søke Herren,inntil han kommerog lar rettferd regne over dere.
13 Dere har pløyd ned urettog høstet ondskapog spist frukten av løgn.For du stolte på din egen veiog på alle dine krigere.
14 Derfor skal krigslarm reise seg i folket ditt,og alle borgene dine skal ødelegges,slik Sjalman ødela Bet-Arbelpå stridens dag, da mor og barn ble knust.
15 Slik vil jeg gjøre med dere i Betelfordi ondskapen deres er stor.Når dagen gryr,er det ute med Israels konge.