1 Hør dette, dere prester,og lytt, du Israels hus,du kongehus, vend øret til!Dommen gjelder dere!For dere er blitt en snare for Mispa,et utspent nett på Tabor
2 og en dyp fallgrav i Sjittim.Men jeg vil tukte dem alle.
3 Jeg kjenner Efraim,og Israel er ikke skjult for meg.For nå har du drevet hor, Efraim,Israel har gjort seg uren.
4 Gjerningene deres hindrer dem fraå vende om til sin Gud.For de har en horeånd i seg,og Herren kjenner de ikke.
5 Israels hovmod vitner mot ham.Israel og Efraim skal snuble i sin skyld.Også Juda skal snuble med dem.
6 Når de kommer med sitt småfe og storfefor å søke Herren,finner de ham ikke.Han har vendt seg bort fra dem.
7 De har vært troløse mot Herren,for de har fått barn som ikke er hans.Nå skal nymånen fortærebåde dem og det de eier.
8 La hornet gjalle i Gibea,blås i trompet i Rama,løft hærrop i Bet-Aven!De er etter deg, Benjamin!
9 Efraim skal legges ødeden dagen straffen kommer,blant Israels stammer har jeg kunngjortdet som står fast.
10 Judas stormenn lignerslike som flytter grensesteiner,over dem vil jeg øse utmin harme som vann.
11 Efraim er undertrykt,retten er knust,for han ga seg til å følgedet som ingenting er.
12 Jeg er som møll for Efraim,som råte for Judas hus.
13 Og Efraim så sin sykdomog Juda sitt sår.Da gikk Efraim til Assurog sendte bud til storkongen.Men han kan ikke gjøre dere friskeog ikke lege deres sår.
14 Sannelig, jeg er som en løve mot Efraim,som en ungløve mot Judas hus.Jeg, jeg river i stykker og går min vei,jeg sleper bort, og ingen berger.
15 Jeg vil vende tilbake til mitt stedinntil de erkjenner sin skyldog søker mitt ansikt.I sin nød skal de lete etter meg.